Johannes Georg Bednorz
Kjelder |...
Multi tool use
EinskildmennFødde i 1950Tyske fysikararTyske nobelprisvinnararNobelprisen i fysikk
tyskfysikarnobelprisvinnarNobelprisen i fysikkKarl Alexander MüllersuperleiingkeramiskemineralogiUniversitetet i MünsterIBMsZürichfilosofiske doktorgradEHT ZürichprofessorKarl Alexander Müller
| Johannes Georg Bednorz |
|
| Fødd |
16. mai 1950 (68 år)
Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland
|
| Nasjonalitet |
Tysk |
| Område |
fysikk |
| Yrke |
fysikar |
| Institusjonar |
IBM |
| Alma mater |
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich |
| Doktorgradsrettleiar |
Karl Alexander Müller |
| Kjend for |
Høgtemperatur-superleiar |
Johannes Georg Bednorz (fødd 16. mai 1950) er ein tysk fysikar og nobelprisvinnar. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, saman med Karl Alexander Müller, «for det viktige gjennombrotet deira i oppdaginga av superleiing i keramiske materiale».
I 1968 starta Bednorz studiane sine i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobba ein stund ved IBMs lab i Zürich starta han på sin filosofiske doktorgrad ved EHT Zürich, rettleia av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).
I 1982 flytta han tilbake til IBMs lab i Zürich. Der deltok han i Müllers pågåande forsking på superleiing.[1]
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Johannes Georg Bednorz» frå Wikipedia på bokmål, den 22. februar 2012.
Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
↑ J. G. Bednorz and K. A. Müller (1986). «Possible high Tc superconductivity in the Ba−La−Cu−O system». Z. Physik, B 64 (1): 189–193. Bibcode:1986ZPhyB..64..189B. doi:10.1007/BF01303701.
Vinnarar av Nobelprisen i fysikk
|
|---|
| 1901–1925 |
Röntgen (1901) ·
Lorentz / Zeeman (1902) ·
Becquerel / P. Curie / M. Curie (1903) ·
Rayleigh (1904) ·
Lenard (1905) ·
Thomson (1906) ·
Michelson (1907) ·
Lippmann (1908) ·
Marconi / Braun (1909) ·
van der Waals (1910) ·
Wien (1911) ·
Dalén (1912) ·
Kamerlingh Onnes (1913) ·
Laue (1914) ·
W. L. Bragg / W. H. Bragg (1915) ·
Barkla (1917) ·
Planck (1918) ·
Stark (1919) ·
Guillaume (1920) ·
Einstein (1921) ·
N. Bohr (1922) ·
Millikan (1923) ·
M. Siegbahn (1924) ·
Franck / Hertz (1925)
|
| 1926–1950 |
Perrin (1926) ·
Compton / C. Wilson (1927) ·
O. Richardson (1928) ·
De Broglie (1929) ·
Raman (1930) ·
Heisenberg (1932) ·
Schrödinger / Dirac (1933) ·
Chadwick (1935) ·
Hess / C. D. Anderson (1936) ·
Davisson / Thomson (1937) ·
Fermi (1938) ·
Lawrence (1939) ·
Stern (1943) ·
Rabi (1944) ·
Pauli (1945) ·
Bridgman (1946) ·
Appleton (1947) ·
Blackett (1948) ·
Yukawa (1949) ·
Powell (1950)
|
| 1951–1975 |
Cockcroft / Walton (1951) ·
Bloch / Purcell (1952) ·
Zernike (1953) ·
Born / Bothe (1954) ·
Lamb / Kusch (1955) ·
Shockley / Bardeen / Brattain (1956) ·
Yang / T. D. Lee (1957) ·
Tsjerenkov / Frank / Tamm (1958) ·
Segrè / Chamberlain (1959) ·
Glaser (1960) ·
Hofstadter / Mössbauer (1961) ·
Landau (1962) ·
Wigner / Goeppert-Mayer / Jensen (1963) ·
Townes / Basov / Prokhorov (1964) ·
Tomonaga / Schwinger / Feynman (1965) ·
Kastler (1966) ·
Bethe (1967) ·
Alvarez (1968) ·
Gell-Mann (1969) ·
Alfvén / Néel (1970) ·
Gabor (1971) ·
Bardeen / Cooper / Schrieffer (1972) ·
Esaki / Giaever / Josephson (1973) ·
Ryle / Hewish (1974) ·
A. Bohr / Mottelson / Rainwater (1975)
|
| 1976–2000 |
Richter / Ting (1976) ·
P. W. Anderson / Mott / Van Vleck (1977) ·
Kapitsa / Penzias / R. Wilson (1978) ·
Glashow / Salam / Weinberg (1979) ·
Cronin / Fitch (1980) ·
Bloembergen / Schawlow / K. Siegbahn (1981) ·
K. Wilson (1982) ·
Chandrasekhar / Fowler (1983) ·
Rubbia / van der Meer (1984) ·
von Klitzing (1985) ·
Ruska / Binnig / Rohrer (1986) ·
Bednorz / Müller (1987) ·
Lederman / Schwartz / Steinberger (1988) ·
Ramsey / Dehmelt / Paul (1989) ·
Friedman / Kendall / R. Taylor (1990) ·
de Gennes (1991) ·
Charpak (1992) ·
Hulse / J. Taylor (1993) ·
Brockhouse / Shull (1994) ·
Perl / Reines (1995) ·
D. Lee / Osheroff / R. Richardson (1996) ·
Chu / Cohen-Tannoudji / Phillips (1997) ·
Laughlin / Störmer / Tsui (1998) ·
't Hooft / Veltman (1999) ·
Alferov / Kroemer / Kilby (2000)
|
| 2001– |
Cornell / Ketterle / Wieman (2001) ·
Davis / Koshiba / Giacconi (2002) ·
Abrikosov / Ginzburg / Leggett (2003) ·
Gross / Politzer / Wilczek (2004) ·
Glauber / Hall / Hänsch (2005) ·
Mather / Smoot (2006) ·
Fert / Grünberg (2007) ·
Nambu / Kobayashi / Maskawa (2008) ·
Kao / Boyle / Smith (2009) ·
Geim / Konstantin Novoselov (2010) ·
Perlmutter / Riess / Schmidt (2011) ·
Haroche / Wineland (2012) ·
Englert / Higgs (2013) ·
Akasaki / Amano / Nakamura (2014) ·
Kajita / McDonald (2015) ·
Thouless / Haldane / Kosterlitz (2016)
|
| Autoritetsdata |
- WorldCat
- BIBSYS
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- SUDOC
- NKC
|
|
nG7Zs1KmJibFaXqbmnwXdES
Popular posts from this blog
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force?
Why is "la Gestapo" feminine?
Nested Dynamic SOQL Query
How are passwords stolen from companies if they only store hashes?
Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run?
Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule?
Why are there no stars visible in cislunar space?
categorizing a variable turns it from insignificant to significant
Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD?
What are the consequences of changing the number of hours in ...
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd - kommune 23,70 km² Innbyggjarar - kommune (desember 2010) - folketettleik 2 094 88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ← ← 1433–1798 1814–1818 → → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid - Kjøpte fridom frå ...
Does a creature that is immune to a condition still make a saving throw?
Where does the labelling of extrinsic semiconductors as "n" and "p" come from?
Sci-fi novel series with instant travel between planets through gates. A river runs through the gates
Examples of non trivial equivalence relations , I mean equivalence relations without the expression " same ... as" in their definition?
Was it really necessary for the Lunar Module to have 2 stages?
How to back up a running remote server?
Transfer over $10k
In Proverbs 14:34, is sin a disgrace to a people, or is mercy a sin-offering?
How to set the font color of quantity objects (Version 11.3 ...
