Sattlers lag Kjelder | Navigasjonsmenyeutvide han


Auga


latinblodårerårehinnaaugaMembrana limitans internaNervefiberlagGangliecellelagIndre pleksiforme lagIndre kjernelagYtre pleksiforme lagYtre kjernelag




Sattlers lag (av latin «lamina vasculosa») er eit lag med mellomstore blodårer i årehinna i auga.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Sattler’s layer» frå Wikipedia på engelsk, den 19. januar 2015.



































v • d • e

Anatomi av eplet i auga

Tunica fibrosa bulbi (ytre)









Sklera
Episklera · Schlemms kanal · Trabekelverket
Hornhinna
Limbus · lag · (Epitel · Bowmans membran · Stroma · Descemets membran · Endotel


1: bakre segment
2: ora serrata
3: ciliærmuskel
4: zonuletrådar
5: Schlemms kanal
6: pupill
7: framre kammer
8: hornhinna
9: regnbogehinna
10: linsecortex
11: linsekjerna
12: ciliærprosessane
13: konjunktiva
14: nedre skrå augemuskel
15: nedre rette augemuskel
16: indre rette augemuskel
17: arteriar og vener i netthinna
18: synsnervepapillen
19: senehinna
20: arteria centralis retinae
21: vena centralis retinae
22: synsnerva
23: venae vorticosae
24: Tenons kapsel
25: den gule flekk
26: fovea
27: sklera
28: årehinna
29: øvre rette muskel
30: netthinna1:bakre segment 2:ora serrata 3:ciliærmuskel 4:zonuletrådar 5:Schlemms kanal 6:pupill 7:framre kammer 8:hornhinna 9:regnbogehinna 10:linsecortex 11:linsekjerna 12:ciliærprosessane 13:konjunktiva 14:nedre skrå augemuskel 15:nedre rette augemuskel 16:indre rette augemuskel 17:arteriar og vener i netthinna 18:synsnervepapillen 19:senehinna 20:arteria centralis retinae 21:vena centralis retinae 22:synsnerva 23:venae vorticosae 24:Tenons kapsel 25:den gule flekk 26:fovea 27:sklera 28:årehinna 29:øvre rette muskel 30:netthinna
Om dette bilete

Uvea (midtre)













Årehinna
Choriocapillaris · Bruchs membran · Sattlers lag
Strålelekamen
Ciliærprosessane · Ciliærmuskelen
Regnbogehinna
Stroma · Pupill · Musculus dilatator pupillae · Musculus sphincter pupillae


Netthinna (indre)













Lag

Membrana limitans interna · Nervefiberlag · Gangliecellelag · Indre pleksiforme lag · Indre kjernelag


Ytre pleksiforme lag · Ytre kjernelag


Membrana limitans externa · Fotoreseptorlag · Retinalt pigmentepitel
Celler
Fotoreseptorceller (Tappar, Stavar) → (Horisontalcelle) → Bipolarcelle → (Amakrincelle) → Retinal gangliecelle ( — , Paraplycelle , — , — , Fotosensitiv gangliecelle) → mellomhjerne: PC-celle, MC-celle, K-celle, Müller-gliacelle
Andre
Makula (Foveola · Fovea centralis · Parafovea · Perifovea) · Papill ( — )

Fremre segment
Fremre kammer · Kammervatn · Bakre kammer · Linsa (Linsekapsel, Zonulatråd)
Bakre segment
Glaslekamen
Andre
Augelok · Augevipper · Augebryn · Tåre · Astenopi · Keratocytt · Immunforsvar · Tapetum lucidum


Spire Denne medisinartikkelen er eit frø. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.







-

Popular posts from this blog

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Image
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land   Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd  - kommune 23,70 km² Innbyggjarar  - kommune (desember 2010)    - folketettleik 2 094   88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E  Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E  Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ←   ← 1433–1798 1814–1818 →   → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid  - Kjøpte fridom frå ...
Read more

Kvitkval Innhaldsliste Taksonomi og utvikling | Utsjånad og levevis | Utbreiing | Åtferd |...

Image
Nær truga artarPattedyr i NoregNarkvalfamilien tannkvalarktiskenarkvalenmiocenkvalendelfinanetannkvalarLatinbiosonarenekkolokaliseringisbjørnenspekkhoggarinuittarArktisNew YorkNord-AmerikaEuropaJapan Kvitkval Status i verda: Nær truga Status i Noreg: Datamangel Kvitkval Systematikk Domene: Eukaryota Rike: Animalia Rekkje: Chordata Underrekkje: Vertebrata Klasse: Mammalia Orden: Cetaceae Familie: Monodontidae Slekt: Delphinapterus Art: D. leucas Vitskapleg namn Delphinapterus leucas Pallas, 1776 Kvitkval er ein tannkval som lever i arktiske og subarktiske område. Innhaldsliste 1 Taksonomi og utvikling 2 Utsjånad og levevis 3 Utbreiing 4 Åtferd 5 Bestandsstorleik og menneskeleg påverknad 6 Kjelder Taksonomi og utvikling | Kvitkvalen vart første gongen skildra av Peter Simon Pallas i 1776. Han er medlem av Monodontidae -familien saman med narkvalen. D...
Read more

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Image
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force? Why is "la Gestapo" feminine? Nested Dynamic SOQL Query How are passwords stolen from companies if they only store hashes? Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run? Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule? Why are there no stars visible in cislunar space? categorizing a variable turns it from insignificant to significant Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD? What are the consequences of changing the number of hours in ...
Read more