Det internasjonale fonetiske alfabetet Innhaldsliste Pulmoniske konsonantar | Ikkje-pulmoniske konsonantar...

Multi tool use
LingvistikkAlfabet
fonetiskfonarfonemtaleorganamennesketdet latinske alfabetetgresktonelag
- For staving av ord ved radiokommunikasjon, sjå bokstaveringsalfabet.
Det internasjonale fonetiske alfabetet (i daglegtale IPA-lydskrifta, frå det engelske namnet International Phonetic Alphabet) er eit fonetisk alfabet som lingvistar brukar til å representera dei språklydane (fonar eller fonem) som taleorgana til mennesket kan produsera. IPA er meint å vera ein standard for lydskrift i alle språk. Dei fleste teikna kjem frå det latinske alfabetet, medan andre er tekne frå gresk og nokre få teikn som ikkje finst i noko skriftspråk.
Innhaldsliste
1 Pulmoniske konsonantar
2 Ikkje-pulmoniske konsonantar
3 Vokalar
4 Diakritiske teikn
5 Suprasegmentale diakritikon
6 Sjå òg
7 Bakgrunnsstoff
Pulmoniske konsonantar |
Artikulasjonsstad → |
Labial |
Koronal |
Dorsal |
Radikal |
(ingen) |
||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Artikulasjonsmåte ↓ |
Bilabial |
Labio–‐ dental |
Dental |
Alveolar |
Post-‐ alveolar |
Retro–‐ fleks |
Palatal |
Velar |
Uvular |
Faryn–‐ gal |
Epi–‐ glottal |
Glottal |
|||||
Nasal |
m |
ɱ |
n |
ɳ |
ɲ |
ŋ |
ɴ |
|
|||||||||
Plosiv |
p b |
* * |
t d |
ʈ ɖ |
c ɟ |
k ɡ |
q ɢ |
|
ʡ |
ʔ |
|
||||||
Frikativ |
ɸ β |
f v |
θ ð |
s z |
ʃ ʒ |
ʂ ʐ |
ç ʝ |
x ɣ |
χ |
ʁ |
ħ |
ʕ |
ʜ |
ʢ |
h ɦ |
||
Approksimant |
β̞ |
ʋ |
ɹ |
ɻ |
j |
ɰ |
|
|
|
||||||||
Vibrant |
ʙ |
r |
* |
ʀ |
* |
|
|||||||||||
Flikk eller flapp |
* |
![]() |
ɾ |
ɽ |
|
|
|
* |
|
||||||||
Lateral Frikativ |
ɬ ɮ |
* |
* |
* |
|
|
|||||||||||
Lateral Approksimant |
l |
ɭ |
ʎ |
ʟ |
|
||||||||||||
Lateral flapp |
|
ɺ |
* |
|
* |
|
|
- Stjerner (*) markerer lydar som ikkje har offisielle IPA-symbol. Sjå artiklane om lydane for ad hoc-symbol brukt i litteraturen.
- Kross (†) markerer symbol som ikkje har offisiell Unicode-støtte. Frå mai 2005 gjeld dette labiodental flapp, som blir symbolisert ved v med ein krok på høgre side:
- I rader der symbola står i par (obstruentar), er symbolet til høgre ein stemt konsonant (bortsett frå [ɦ]). I dei andre radene står det enkle symbolet for ein stemt konsonant.
- Sjølv om det er eit felles symbol for dei koronale artikulasjonsstadene for alle konsonantar bortsett frå frikativar, blir symbola sett på som spesifikt alveolare, post-alveolare, osb., når ein tek for seg eitt enkelt språk, avhengig av korleis ein uttalar lyden på dette språket.
- Mørke område viser til artikulasjonar som ein reknar som umoglege.
- Symbola [ʁ, ʕ, ʢ] representerer anten stemte frikativar eller approksimantar.
- Det er meir forma på tunga enn stillinga hennar som skill frikativane [ʃ ʒ], [ɕ ʑ] og [ʂ ʐ].
- Den labiodentale nasalen [ɱ] er ikkje kjend som fonem i noko språk.
Ikkje-pulmoniske konsonantar |
Vokalar |
Endre |
Fremre |
Nesten- fremre |
Midtre |
Nesten- bakre |
Bakre |
|
Trong |
![]()
|
|||||
Nesten-trong | ||||||
Halvtrong | ||||||
Sentral | ||||||
Halvopen | ||||||
Nesten-open | ||||||
Open |
- Der symbola opptrer i par, er det til høgre ein runda vokal. Alle andre er urunda.
Diakritiske teikn |
ɹ̩ n̩ |
Syllabisk |
e̯ ʊ̯ |
Ikkje-syllabisk |
tʰ dʰ |
Aspirert |
||
n̥ d̥ |
Ustemt |
s̬ t̬ |
Stemt |
b̤ a̤ |
Luftfylt stemme |
b̰ a̰ |
Knirkerøyst |
t̪ d̪ |
Dental |
t̼ d̼ |
Lingval-labial |
t̺ d̺ |
Apikal |
t̻ d̻ |
Laminal |
u̟ t̟ |
Meir fremre |
i̠ t̠ |
Meir bakre |
ɔ̹ x̹ |
Mer rundet |
ɔ̜ x̜ʷ |
Mindre runda |
tʷ dʷ |
Labialisert |
tʲ dʲ |
Palatalisert |
tˠ dˠ |
Velarisert |
tˁ dˁ |
Faryngalisert |
ɫ z̴ |
Velarisert eller faryngalisert |
Suprasegmentale diakritikon |
Suprasegmentale diakritika er teikn som blir nytta for å gje trykk, tonelag og lengde på vokalar og konsonantar.
Teikn | Tyding og bruk | Eksempel |
---|---|---|
ˈ | Viser staving som har hovudtrykk, og at tonelag 1 skal brukast. Skal plasserast til venstre for den aktuelle stavinga. | [ˈlʷoːʋən] - loven |
² | Viser staving som har hovudtrykk, og at tonelag 2 skal brukast. Skal plasserast til venstre for den aktuelle stavinga. | [²lʷoːʋən] - låven |
˜ | Viser cirkumfleks tonelag i einstavingsord. | [˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope |
ˌ | Viser staving som har bitrykk. Påverkar ikkje tonelag. | |
ː | Viser lang vokal eller konsonant i hovudtrykkstaving. Blir plassert etter den aktuelle lyden. | [²leːtə] - lete |
ˑ | Viser halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstaving. Blir plassert etter den aktuelle lyden. |
Sjå òg |
- Fonemisk transkripsjon
- Fonetisk transkripsjon
- NATOs fonetiske alfabet
Bakgrunnsstoff |
- Offisiell nettstad for IPA
Norske språklydar. Interaktivt IPA-kart.
Bra flash-basert høyrehjelpemiddel
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
|
YwT dLCjHDuIiZRz00eGH8R5uP,QwX2cs69a9