Djupøkologi Innhaldsliste Vidkjende talsfolk for djupøkologi | Sjå òg | Notar | Kjelder |...


MiljørørslerSosiale rørsler


filosofiøkosofiantroposentriskemiljørørslergrøne rørslerrasjonalistiskedualistiskeartarsystemprosessarnaturenøkosentriskmiljøetikkkompleksemenneskjabiosfæra




Djupøkologi er ein moderne filosofi eller økosofi som baserer seg på ei rørsle bort frå den antroposentriske synsvinkelen åt etablerte miljørørsler og grøne rørsler. Den djupøkologiske filosofien utmerker seg ved ei ny forståing av «sjølvet» som tek vekta bort frå den rasjonalistiske dualistiske motsetnaden mellom menneskelege organismer og miljøet deira. Dermed blir det mogleg å leggje hovudvekta på sjølvverdien av andre artar, system og prosessar i naturen. Denne ståstaden fører til eit økosentrisk system av miljøetikk. Djupøkologi skildrar seg sjølv som «djup» fordi rørsla stiller komplekse og åndelege spørsmål om rolla til menneskja i biosfæra.




Innhaldsliste






  • 1 Vidkjende talsfolk for djupøkologi


  • 2 Sjå òg


  • 3 Notar


  • 4 Kjelder


  • 5 Bakgrunnsstoff





Vidkjende talsfolk for djupøkologi |



  • Judi Bari

  • Thomas Berry

  • Fritjof Capra

  • Michael Dowd

  • Warwick Fox

  • Dolores LaChapelle

  • Pentti Linkola

  • Joanna Macy

  • Jerry Mander

  • Freya Mathews

  • Terence McKenna

  • Arne Næss

  • John Seed

  • George Sessions

  • Gary Snyder

  • Richard Sylvan



Sjå òg |



  • Økofeminisme

  • Økologi

  • Økologirørsla

  • Miljøetikk

  • Gaiafilosofi

  • Grøne parti

  • Vekstfetisj


  • Murray Bookchin — ein kritikar av djupøkologien

  • Negativ befolkningsvekst

  • Population Connection

  • Sosialøkologisme

  • Systemteori

  • The Great Story

  • Friviljug-menneskeleg-utdøyingsrørsla



Notar |




  • 1: Næss, Arne. (1989). Ecology, Community and Lifestyle: Outline of an Ecosophy. p. 187. ISBN 0-521-34873-0


  • 2: Devall, Bill. Sessions, George. (1985). Deep Ecology. Gibbs Smith Publishers. Salt Lake City. p. 70. ISBN 0-87905-247-3


  • 3: Kheel, Marti. (1990): Ecofeminism and Deep Ecology; reflections on identity and difference from:


Diamond, Irene. Orenstein. Gloria (editors), Reweaving the World; The emergence of ecofeminism. Sierra Club Books. San Francisco. pp 128-137. ISBN 0-87156-623-0



  • 4: Botkin, Daniel B. (2000). No Man's Garden: Thoreau and a New Vision for Civilization and Nature. Shearwater Books. pp. 42,39. ISBN 1-55963-465-0


  • 5: http://library.nothingness.org/articles/anar/en/display/310



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Deep ecology» frå Wikipedia på engelsk, den 25. desember 2005.



Bakgrunnsstoff |



  • Environmental Ethics Journal


  • The Trumpeter, Canadian journal of ecosophy, quite a number of articles from Næss among others

  • Foundation for Deep Ecology

  • Church of Deep Ecology


  • Deep Ecology Movement, Alan Drengson, Foundation for Deep Ecology.

  • An interview with Michael E. Zimmerman by Alan AtKisson which discusses Deep Ecology and its relation to some other philosophies


  • The Great Story - a leading Deep Ecology/Deep Time educational website


  • [1] for the work of Experiential Deep Ecology


  • http://gaia.iinet.net.au er ein australsk organisasjon som baserer seg på dei djupøkologiske prinsippa. Sjå særleg lenkjesida deira.





Autoritetsdata

  • GND



-

Popular posts from this blog

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Image
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force? Why is "la Gestapo" feminine? Nested Dynamic SOQL Query How are passwords stolen from companies if they only store hashes? Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run? Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule? Why are there no stars visible in cislunar space? categorizing a variable turns it from insignificant to significant Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD? What are the consequences of changing the number of hours in ...
Read more

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Image
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land   Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd  - kommune 23,70 km² Innbyggjarar  - kommune (desember 2010)    - folketettleik 2 094   88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E  Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E  Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ←   ← 1433–1798 1814–1818 →   → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid  - Kjøpte fridom frå ...
Read more

Hestehale Innhaldsliste Hestehale på kvinner | Hestehale på menn | Galleri | Sjå òg |...

Image
Frisyrar frisyrehårhårstrikkhårklemmerøyrethesthovudverkeuropeisk motejobbtreningfletterparykkarungdomsopprørmotkulturmusikararmotorsykkelentusiastarpolitietpolitiskforretningverksemdfiskeflette Hestehale sett bakfrå. Hestehale på ein mannleg indianarleiar. Hestehale er ein frisyre der ein samlar det meste eller alt av langt hår [1] i bakhovudet med ein hårstrikk eller liknande. Avhengig av mote kan det òg vere vanleg å sette opp hestehalen med hårklemmer eller å ha hestehalen hengande på den eine sida av hovudet ved å samle håret ved øyret. Hestehale er ein vanleg frisyre for jenter og for gutar med langt hår. Han har fått namnet sitt etter likskapen med halen på ein hest. For stramme hestehaler kan føre til hårtap, [2] i nokre høve også hovudverk. [3] Innhaldsliste 1 Hestehale på kvinner 2 Hestehale på menn 3 Galleri 4 Sjå òg 5 Bakgrunnsstoff 6 Kjelder Hestehale på kvinner | Ungjente med hestehale som held håret unna ansiktet...
Read more