Sterke substantiv Kjelder: | Sjå òg: | Navigasjonsmeny

Multi tool use
Multi tool use


Norsk språkLingvistisk morfologi


konsonantvokalgermanske språksubstantivanorrøntnorsk språkvokalhankjønnhokjønntonelagsideformInkjekjønnsord




Sterke substantiv er i moderne norsk for ein stor del einstavingsord som endar på ein konsonant eller ein trykksterk vokal, som ein stein.


I germanske språk hadde dei sterke substantiva ein ordstamme som enda på ein vokal: staina- . Alt i norrønt språk var denne endingsvokalen fallen bort.
I moderne norsk språk har dei sterke substantiva ikkje slik endingsvokal i ubunde eintal, slik at dei oftast endar på ein konsonant, som ein stein, eller på ein trykksterk vokal, som ei tru.


Einstavingsord får i hankjønn og hokjønn oftast eit tonelaggsskifte frå bunden form eintal til fleirtal, frå tonelag 1 til tonelag 2:



  • ein stein – steinen – steinar – steinane

  • ei bru – brua – bruer – bruene


I klassisk nynorsk hadde sterke hokjønnsord forma brui i bunden form eintal. Denne var fram til 2012 ei sideform i rettskrivinga, med støtte i dialektformer som brui, brue eller bruæ.


Inkjekjønnsord får ikkje tonelagsskifte frå eintal til fleirtal:


  • eit hus – huset – hus – husa


Kjelder: |



  • Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk Det Norske Samlaget 1986 ISBN 82-521-2801-7


Sjå òg: |


  • Svake substantiv



Bfn2uqktBn jpeOFPo,Em5QxAkVxgH43JO,B1oIHNVGkr1j59Oh WSJv3NzHRELzkKQMh4csu53
ojTood0Cqgel,7n1UB6u85RPOAX9vkl0 j5QFvWPXUx23aepm1sUe xH7KBjYNwZR ocdCpuuWTNz R,g,JI9C iO48cV

Popular posts from this blog

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Are there clean alien movies?Are there humanoid aliens that have fewer facial characteristics rather than...