Sterke substantiv Kjelder: | Sjå òg: | Navigasjonsmeny


Norsk språkLingvistisk morfologi


konsonantvokalgermanske språksubstantivanorrøntnorsk språkvokalhankjønnhokjønntonelagsideformInkjekjønnsord




Sterke substantiv er i moderne norsk for ein stor del einstavingsord som endar på ein konsonant eller ein trykksterk vokal, som ein stein.


I germanske språk hadde dei sterke substantiva ein ordstamme som enda på ein vokal: staina- . Alt i norrønt språk var denne endingsvokalen fallen bort.
I moderne norsk språk har dei sterke substantiva ikkje slik endingsvokal i ubunde eintal, slik at dei oftast endar på ein konsonant, som ein stein, eller på ein trykksterk vokal, som ei tru.


Einstavingsord får i hankjønn og hokjønn oftast eit tonelaggsskifte frå bunden form eintal til fleirtal, frå tonelag 1 til tonelag 2:



  • ein stein – steinen – steinar – steinane

  • ei bru – brua – bruer – bruene


I klassisk nynorsk hadde sterke hokjønnsord forma brui i bunden form eintal. Denne var fram til 2012 ei sideform i rettskrivinga, med støtte i dialektformer som brui, brue eller bruæ.


Inkjekjønnsord får ikkje tonelagsskifte frå eintal til fleirtal:


  • eit hus – huset – hus – husa


Kjelder: |



  • Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk Det Norske Samlaget 1986 ISBN 82-521-2801-7


Sjå òg: |


  • Svake substantiv



Popular posts from this blog

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

What flight has the highest ratio of timezone difference to flight time? The Next CEO of Stack...

Why was Terok Nor renamed Deep Space Nine? The Next CEO of Stack OverflowWhy did the...