J/psi-meson
Kjelder |
Navigasjonsmeny«Press Release: The 1976 Nobel Prize in Physics»eGND
Multi tool use
MesonOnium
subatomar partikkelGeV/c²protonetMesonetsmaksnøytraltsjarmkvarkantikvarkkvilemasselevetidStanford Linear Accelerator CenterBurton RichterBrookhaven National LaboratorySamuel TingMITnobelprisen i fysikk
J/ψ
|
| Samansetnad: |
cc
|
| Statistisk åtferd: |
Bosonisk
|
| Gruppe: |
Meson
|
| Fundamentalkraft: |
Sterk, svak, elektromagnetisk kraft, gravitasjon
|
| Symbol: |
J/ψ
|
| Antipartikkel: |
Seg sjølv
|
| Oppdaga: |
SLAC: Burton Richter et al. (1974)
BNL: Samuel Ting et al. (1974)
|
| Masse: |
5.5208×10−27 kg
3.096916 GeV/c²
|
| Elektrisk ladning: |
0 e
0 C
|
| Spinn: |
1
|
Eit J/psi-meson eller J/ψ-meson er ein subatomar partikkel. Det er den lettaste av desse med ein masse på 3,1 GeV/c², det vil sei han er vel tre gonger så tung som protonet.
Mesonet er smaksnøytralt og består av ein sjarmkvark og ein sjarm-antikvark. J/ψ-mesonet har ein kvilemasse på 3.0969 GeV/c² og ei levetid på 7.2×10−21 s. Denne levetida er omkring tusen[1] gonger lenger enn tidlegare venta.
J/ψ-mesonet vart oppdaga uavhengig av to forskingsgrupper, ei ved Stanford Linear Accelerator Center, leia av Burton Richter, og ei gruppe ved Brookhaven National Laboratory, leia av Samuel Ting vedMIT. Dei oppdaga at dei hadde funne den same partikkelen og annonserte oppdaginga i lag den 11. november 1974. For oppdaginga fekk Richter og Ting nobelprisen i fysikk i 1976.
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «J/psi meson» frå Wikipedia på engelsk, den 14. april 2013.
Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
↑
Kungliga Vetenskapsakademien (23 April 2012). «Press Release: The 1976 Nobel Prize in Physics». Nobelprize.org. Henta 14. april 2013.
Partiklar i partikkelfysikk
|
|---|
| Elementærpartiklar |
Fermion |
Kvarkar |
u · u · d · d · c · c · s · s · t · t · b · b
|
Leptonar |
e− · e+ · μ− · μ+ · τ− · τ+ · ν
e · ν
e · ν
μ · ν
μ · ν
τ · ν
τ
|
|
Boson |
Gauge |
γ · g · W± · Z
|
Skalar |
H0
|
|
Andre |
Spøkelse
|
Hypotetiske |
Superpartnerar |
Gaugino |
Gluino · Gravitino
|
Andre |
Aksino · Chargino · Higgsino · Nøytralino · Sfermion
|
|
Andre |
A0 · Dilaton · G · J · Majorana-fermion · m · Takyon · X · Y · W' · Z' · Sterilt nøytrino
|
|
|
| Samansette |
Hadron |
Baryon / Hyperon
|
N (p · n) · Δ · Λ · Σ · Ξ · Ω
|
Meson / Kvarkonia
|
π · ρ · η · η′ · φ · ω · J/ψ · Υ · θ · K · B · D · T
|
|
Andre |
Atomkjernar · Atom · Dikvarar · Eksotiske atom (Positronium · Muonium · Tauonium · Onia) · Superatom · Molekyl
|
Hypotetiske |
Eksotiske hadron |
Eksotiske baryon |
Dibaryon · Pentakvark · Skyrmion
|
Eksotiske meson |
Glueball · Tetrakvark
|
|
Andre |
Mesonisk molekyl · Pomeron
|
|
|
| Kvasipartiklar |
Davydovsoliton · Eksiton · Hol · Magnon · Fonon · Plasmaron · Plasmon · Polariton · Polaron · Roton · Trion
|
wq4EBMnhglVrceoIcvuFAr8p,gFs 8vwYev8y,2
Popular posts from this blog
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force?
Why is "la Gestapo" feminine?
Nested Dynamic SOQL Query
How are passwords stolen from companies if they only store hashes?
Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run?
Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule?
Why are there no stars visible in cislunar space?
categorizing a variable turns it from insignificant to significant
Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD?
What are the consequences of changing the number of hours in ...
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd - kommune 23,70 km² Innbyggjarar - kommune (desember 2010) - folketettleik 2 094 88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ← ← 1433–1798 1814–1818 → → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid - Kjøpte fridom frå ...
Does a creature that is immune to a condition still make a saving throw?
Where does the labelling of extrinsic semiconductors as "n" and "p" come from?
Sci-fi novel series with instant travel between planets through gates. A river runs through the gates
Examples of non trivial equivalence relations , I mean equivalence relations without the expression " same ... as" in their definition?
Was it really necessary for the Lunar Module to have 2 stages?
How to back up a running remote server?
Transfer over $10k
In Proverbs 14:34, is sin a disgrace to a people, or is mercy a sin-offering?
How to set the font color of quantity objects (Version 11.3 ...
