Ragna Prag-Magelssen Innhaldsliste Familie og bakgrunn | Liv og virke | Bibliografi | Referansar |...


EinskildkvinnerFødde i 1879Døde i 1961NS-politikararFolk frå Løten


15. september196121. mars187915. september1961Nasjonal SamlingÅdalsbrukLøtenRolf PragHamarNorske Kvinners NasjonalrådStortingsvaletHedmarkOlga Bjonerandre verdskrigBlix forlag
















Ragna Prag-Magelssen

Fødd
21. mars 1879
Død

15. september 1961

Ragna Prag-Magelssen (fødd 21. mars 1879 som Ragna Pedersen, daud 15. september 1961) var ei norsk organisasjonskvinne som var kultur- og opplæringsleiar i Nasjonal Samling sin kvinneorganisasjon og sentral i dyrevernrørsla.




Innhaldsliste






  • 1 Familie og bakgrunn


  • 2 Liv og virke


  • 3 Bibliografi


  • 4 Referansar


  • 5 Kjelder





Familie og bakgrunn |


Ragna Prag-Magelssen var fødd på Ådalsbruk i Løten. Ho var dotter av forvaltaren på Ådals bruk i Løten, Mathias (Maths) Pedersen og hustru Gunhild Olsen. Ho var faster til arkitekten Rolf Prag. Ragna og fleire andre familiemedlemmer endra etternamna sine til Prag ein gong før 1915. Ho vart gift 16. mars 1916 på Hamar med tannlege Johannes Magelssen.



Liv og virke |


Ragna Prag-Magelssen var frå slutten av 1890-åra tilsett i Oplandske Kreditbank på Hamar. Ho vart seinare medlem av Norske Kvinners Nasjonalråd. I perioden 1928-38 var ho formann i Hamar og omegns dyrebeskyttelsesforening. Ho var deretter varamedlem i styret for Norges Dyrebeskyttelsesforbund.


Ho vart tidleg medlem av Nasjonal Samling og stod på listene til Stortingsvalet i 1933 i Hedmark. I NS vart ho etterkvart kultur- og opplæringsleiar i NS’ kvinneorganisasjon (NSK), der Olga Bjoner var leiar. I 1942 vart ho omtalt som «konsulenten for kvinnespørsmålene» i Kulturdepartementet.[1]


Ragna Prag-Magelssen dreiv dessutan i ei årrekke ei antikvitetsforretning på Hamar.


I dommen mot Ragna Prag-Magelssen etter andre verdskrig «ble det lagt vekt på hennes arbeid med å nazifisere kvinneorganisasjonene og hennes utstrakte kursvirksomhet og studiesirkler for å lære kvinnene opp i nyordningens tanker.»[2]


Dette arbeidet resulterte mellom anna i boka Også vi når det blir krevet ... : Innlegg fra norske kvinner om den nasjonale, moralske og politiske gjenfødelse i Norges skjebnetime, der ho var redaktør. Boka kom ut på Blix forlag.



Bibliografi |



  • Ragna Prag Magelssen, red. (1942). Også vi når det blir krevet ... : Innlegg fra norske kvinner om den nasjonale, moralske og politiske gjenfødelse i Norges skjebnetime. Oslo: Blix forlag (i kommisjon). 


Referansar |



  • Denne artikkelen bygger på «Ragna Prag-Magelssen» frå Wikipedia på bokmål, den 18. mai 2013.




  1. ↑ Statens Kvinnelige Industriskole 1875-1950


  2. ↑ «Kvinner som svek»



Kjelder |



  • Hamar Stiftstidende 39.21.3

  • Registreringssentral for historiske data (RHD) – http://draug.rhd.isv.uit.no/

  • Bygda og bruket – I serie: Lautin. Særutg. – Forfatter: Andreas Bekkevoll – 1981


  • Dyrenes beskyttelse, 1933


  • Dyrenes Ven, 1938

  • SSB: Stortingsvalget 1933 – http://www.ssb.no




-

Popular posts from this blog

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Image
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force? Why is "la Gestapo" feminine? Nested Dynamic SOQL Query How are passwords stolen from companies if they only store hashes? Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run? Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule? Why are there no stars visible in cislunar space? categorizing a variable turns it from insignificant to significant Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD? What are the consequences of changing the number of hours in ...
Read more

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Image
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land   Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd  - kommune 23,70 km² Innbyggjarar  - kommune (desember 2010)    - folketettleik 2 094   88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E  Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E  Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ←   ← 1433–1798 1814–1818 →   → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid  - Kjøpte fridom frå ...
Read more

Hestehale Innhaldsliste Hestehale på kvinner | Hestehale på menn | Galleri | Sjå òg |...

Image
Frisyrar frisyrehårhårstrikkhårklemmerøyrethesthovudverkeuropeisk motejobbtreningfletterparykkarungdomsopprørmotkulturmusikararmotorsykkelentusiastarpolitietpolitiskforretningverksemdfiskeflette Hestehale sett bakfrå. Hestehale på ein mannleg indianarleiar. Hestehale er ein frisyre der ein samlar det meste eller alt av langt hår [1] i bakhovudet med ein hårstrikk eller liknande. Avhengig av mote kan det òg vere vanleg å sette opp hestehalen med hårklemmer eller å ha hestehalen hengande på den eine sida av hovudet ved å samle håret ved øyret. Hestehale er ein vanleg frisyre for jenter og for gutar med langt hår. Han har fått namnet sitt etter likskapen med halen på ein hest. For stramme hestehaler kan føre til hårtap, [2] i nokre høve også hovudverk. [3] Innhaldsliste 1 Hestehale på kvinner 2 Hestehale på menn 3 Galleri 4 Sjå òg 5 Bakgrunnsstoff 6 Kjelder Hestehale på kvinner | Ungjente med hestehale som held håret unna ansiktet...
Read more