Ttyjukl

Kledemøll

Møll er ei samlenemning på mindre, ofte skumringsaktive og uskinnbarleg farga artar av sommarfuglar. Nemninga blir mykje brukt i daglegtale, men blir rekna som upresis i taksonomisk samanheng.

Ikkje alle møllartane er små, ein av de store artane i denne gruppa er vanleg tredrepar, der ho-møllen har eit vengespenn på oppimot 90 mm, noko som plasserer den blant dei største norske sommarfuglane.

Møll-grupper |

Grupper som vanlegvis vert rekna som møll og som har eit norsk namn, er:

• 
  augelokkmøll (Bucculatricidae)


• 
  bladholmøll (Heliozelidae)


• 
  bladminérmøll, bladmøll (Gracillariidae)


• 
  bloddropesvermarar (Zygaenidae)


• 
  breimøll (Choreutidae)


• 
  bronsemøll (Roeslerstammiidae)


• 
  båndmøll (Autostichidae)


• 
  båtmøll (Gelechiidae)


• 
  dorskmøll (Chimabachidae)


• 
  dropemøll (Scythrididae)


• 
  dvergmøll (Nepticulidae)


• 
  edelmøll (Agonoxenidae)


• 
  ekte møll (Tineidae)
  
  
  
  • 
    kornmøll (Nemapogon granella)
  
  
  • 
    tapetmøll (Trichophaga tapetzella)
  
  
  • 
    kledemøll (Tineola bisselliella)
  
  
  • 
    pelsmøll (Tinea pellionella)
  
  
  • 
    bananmøll (Opogona sacchari)
  
  
  
  


• 
  eikemøll (Carcinidae)


• 
  engmøll (Acrolepiidae)


• 
  fingermøll (Alucitidae)


• 
  fjærmøll (Pterophoridae)


• 
  flatmøll (Depressariidae)


• 
  flekkmøll (Incurvariidae)


• 
  glansmøll (Cosmopterigidae)


• 
  glassvinger (Sesiidae)


• 
  grasmøll (Elachistidae)


• 
  halvmøll, motter (Crambidae)


• 
  kjevesommarfuglar, kjevemøll (Micropterigidae)


• 
  klokkemøll (Cryptolechiidae)


• 
  knoppmøll (Prodoxidae)


• 
  kommamøll (Glyphipterigidae)


• 
  krossblommøll (Plutellidae)


• 
  lansettmøll (Schreckensteiniidae)


• 
  luggmøll (Tischeriidae)


• 
  pyralider (Pyralidae)


• 
  nattlysmøll (Momphidae)


• 
  praktmøll (Hypertrophidae)


• 
  prydmøll (Oecophoridae)


• 
  purpurmøll (Eriocraniidae)


• 
  rotetarar (Hepialidae)


• 
  røyrmøll (Amphisbatidae)


• 
  rubladmøll (Ethmiidae)


• 
  sekkmøll (Coleophoridae)


• 
  sekkspinnarar (Psychidae)


• 
  sigdmøll (Ypsolophidae og Ochsenheimeriinae)


• 
  skuggemøll (Blastobasidae)


• 
  smalmøll (Batrachedridae)


• 
  sniglespinnarar (Limacodidae)


• 
  snømøll (Opostegidae)


• 
  sotmøll (Lypusidae)


• 
  spinnmøll (Yponomeutidae og Argyresthiinae)


• 
  sprikmøll (Stathmopodidae)


• 
  sveipemøll (Adelidae)


• 
  sølvmøll (Lyonetiidae)


• 
  tannmøll (Epermeniidae)


• 
  tresommarfuglar, tredreparar (Cossidae)


• 
  viftemøll (Douglasiidae)


• 
  viklarar (Tortricidae)


• 
  vindelmøll (Bedelliidae)
  
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.