Ttyjukl

Lakselus er ein art i gruppa hoppekreps.
Ho lever som parasitt på laks. Ho lever av slimet, huda og blodet til fisken.^[1]

Hovudbryststykket er breitt og skjoldforma, og brukast som sugekopp. Bakkroppen er smalare, og hos hoene fylt med egg. Hoenes bakkropp har òg to lange eggsekker. Lakselusa nyttar føtene til å flytte seg rundt på verten eller symje.^[2]

Livssyklusen består av ti trinn, med hudskifte imellom. I det frittsvømmande nauplius-stadiet har ho ei lengde på 0,54 til 0,85 mm.^[3] I copepodit-stadiet er ho ca. 0,7 mm lang og angrip fisken. I chalimus-stadiet er ho 1,2 til 2,8 mm lang.

Lakselusa sug næring hjå fisken og veks til 5 mm lengde for hannane og 10 mm for hoene.
Kvar generasjon tek ca. 6 veker ved ein temperatur på 10–12 °C

Det har vorte forska på arten i samanheng med problema den skapar i akvakulturen, men me veit lite om livet til lakselusa i naturen. Det har vorte synt at lakselus-infeksjonar i oppdrettsanlegg kan skape epizootiar hos ville fisk.

Referansar |

Bakgrunnsstoff |

• 
  Lakselus – årsaker til økte forekomster og mulige konsekvenser på villfisk - regjeringen.no


• 
  Liten fisk gjør stor nytte - sabima.no


• 
  Ecological Genetics of Parasitic Sea Lice - st-andrews.ac.uk
  
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.