Noreg i etterkrigstida Referansar | NavigasjonsmenyRegjeringa.no om E. Gerhardsens første regjeringOm E....


SpråkvaskNorsk historie etter tidsrom


andre verdskrigenStortingsvalet i 1945det nasjonalsosialistiske TysklandsokkupasjonNasjonal SamlingVidkun QuislingDet norske Arbeidarpartietstortingsvalet 1965ei koalisjonsregjeringPer Borten.Einar GerhardsenMarshallhjelpavelferdsstat.arbeidsledighetenHusmorsyrketindustrilandaprimær-sekundærnæringenesysselsette





Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.


Osebergskipet.png


Etterkrigstida er nemninga på tidsperioda etter andre verdskrigen. Noreg, så vel som dei fleste andre land i Europa og Nord-Amerika, opplevde store endringar av politisk, kulturell og økonomisk art i denne perioden.


Stortingsvalet i 1945 markerte tilbakekomsten til det parlamentariske demokratiet etter det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon og marionettregjeringa til Nasjonal Samling ved Vidkun Quisling. Valresultatet gav Det norske Arbeidarpartiet majoritet i Stortinget, ein majoritet partiet heldt på fram til stortingsvalet 1965, då dei borgarlege partia danna ei koalisjonsregjering under leiing av Per Borten.[1][2] Ap-statsministeren Einar Gerhardsen var den leiande skikkelsen i rikspolitisk samanheng i denne perioden, og har vorte omtalt som landsfader.


Marshallhjelpa og handelssamband med USA var med på å skapa grobotn for ein enorm økonomisk vekst. Middelklassa voks, og del fattige sokk betrakteleg som følgje av Visjonane til arbeidarpartiet om ein heldekkende velferdsstat. Som elles i Europa sokk arbeidsledigheten, og velstanden auka. Husmorsyrket var høgt akta, og få land hadde større del hjemmeværende mødrer. I 1960 var heile 55 prosent av alle vaksne kvinner husmødre på heltid.[3][4] Som i dei fleste industrilanda sokk sysselsette i primær- og sekundærnæringene i takt med økinga av sysselsette innan tenestenæringa.[5] Som følgje av politiske vedtak om maksimal arbeidstid, og effektivisering innan primær- og sekundærnæringer, søkk mengder timeverk per person i etterkrigstida.[6]



Referansar |




  1. Regjeringa.no om E. Gerhardsens første regjering


  2. Om E. Gerhardsens andre regjering


  3. Statistisk sentralbyrå om folketeljinga i 1960


  4. Statistisk sentralbyrå – Ressursside om arbeidsfordeling i Noreg


  5. Statistisk sentralbyrå - Sysselsette personar etter næring 1900-1969


  6. Statistisk sentralbyrå - Arbeidstida redusert med ein tredel etter krigen



  • Denne artikkelen bygger på «Norge i etterkrigstida» frå Wikipedia på bokmål, den 2. juli 2018.







Popular posts from this blog

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Hestehale Innhaldsliste Hestehale på kvinner | Hestehale på menn | Galleri | Sjå òg |...