Angela Carter Innhaldsliste Liv | Verkliste | Kjelder | Bakgrunnsstoff | NavigasjonsmenyThe 50...


EinskildkvinnerFødde i 1940Døde i 1992Engelske forfattararEngelskspråklege forfattararPostmodernisme


16. februar1992London7. mai1940Eastbourne16. februar1992Londonfeminismemagisk realismepikareskeJames Tait Black Memorial PrizeEastbourneanoreksiStreatham and Clapham High Schoolengelsk litteraturUniversity of BristolUniversity of SheffieldBrown UniversityUniversity of AdelaideUniversity of East AngliaRichard DaddRonald FirbankNeil JordanlungekreftCharlotte Brontë




















Angela Carter

Fødd
7. mai 1940
Eastbourne
Død

16. februar 1992
London
Yrke
språkforskar, manusforfattar, romanforfattar, omsetjar, journalist, science fiction-forfattar, barnebokforfattar, forfattar, skribent

Angela Carter (fødd 7. mai 1940 i Eastbourne, daud 16. februar 1992 i London) var ein engelsk forfattar og journalist. Verka hennar er prega av feminisme, magisk realisme og det pikareske. I 2008 blei ho rekna som nummer ti av The Times på lista deira over dei femti største britiske forfattarane sidan 1945.[1] I 2012 blei romanen hennar Nights at the Circus vald ut som den beste vinnaren nokon sinne av James Tait Black Memorial Prize.[2]




Innhaldsliste






  • 1 Liv


  • 2 Verkliste


    • 2.1 Romanar


    • 2.2 Samlingar av kortfiksjon


    • 2.3 Diktsamlingar


    • 2.4 Dramatikk


    • 2.5 Barnebøker


    • 2.6 Sakprosa


    • 2.7 Som redaktør


    • 2.8 Som omsetjar


    • 2.9 Filmmanus


    • 2.10 Radioteater


    • 2.11 Fjernsyn




  • 3 Kjelder


  • 4 Bakgrunnsstoff





Liv |


Carter var fødd som Angela Olive Stalker i Eastbourne i 1940. Foreldra var Sophia Olive (fødd Farthing; 1905–1969) og Hugh Alexander Stalker (1896–1988). Under andre verdskrigen blei Carter evakuert til mormora si i Yorkshire. Som tenåring sleit ho med anoreksi.[3]


Etter å ha gått ved Streatham and Clapham High School i Sør-London tok ho arbeid som journalist ved Croydon Advertiser,[4] der også faren hadde arbeidd. Seinare studerte ho engelsk litteratur ved University of Bristol.[5]
Ho blei gift med Paul Carter i 1960.[6]


Angela Carter debuterte som forfattar i 1965 med romanen Shadow Dance. Ho følgde seinare opp med Several Perceptions, som vann The Somerset Maugham Prize i 1968. For prispengane drog ho frå ektemannen til Japan, der ho budde eit par år. I følgje seg sjølv var det der ho «lærte kva det var å vera ei kvinne og blei radikalisert».[7]
Ho skreiv om erfaringane sine i artiklar for New Society og ei novellesamling, Fireworks: Nine Profane Pieces (1974). Påverknad frå opplevingane hennar i Japan kan ein også sjå i The Infernal Desire Machines of Doctor Hoffman (1972). Carter reiste seinare rundt i USA, Asia og Europa, der det hjelpte at ho snakka fransk og tysk flytande.


I løpet av 1970- og 1980-talet var ho residerande forfattar ved fleire universitet, som University of Sheffield, Brown University, University of Adelaide og University of East Anglia. I 1977 gifta ho seg med Mark Pearce, og paret fekk ein son.


Carter skreiv fleire romaner, omsetjingar, dramatikk, barnebøker, noveller, poesi og soger.


Ho skreiv også artiklar for ulike aviser og tidskrift, som The Guardian, The Independent og New Statesman. Sakprosaen samla ho i Shaking a Leg.[8] Ho tilverka ei rekkje av novellene sine for radioteater, og skreiv to originale høyrespel om Richard Dadd og Ronald Firbank. Ho skreiv tre filmmanus, mellom anna til Neil Jordan si filmatisering av novella hennar The Company of Wolves (1984).


Angela Carter døydde 51 år gammal av lungekreft.[9][10]
Då ho døydde hadde ho byrja å skissera ein oppfølgjar til Jane Eyre av Charlotte Brontë, basert på det seinare livet til Jane si stedotter Adèle Varens.[11]



Verkliste |












Romanar




  • Shadow Dance (1966) a.k.a. Honeybuzzard


  • The Magic Toyshop (1967)


  • Several Perceptions (1968)


  • Heroes and Villains (1969)


  • Love (1971)


  • The Infernal Desire Machines of Doctor Hoffman (1972) a.k.a. The War of Dreams


  • The Passion of New Eve (1977)


  • Nights at the Circus (1984)


  • Wise Children (1991)


Samlingar av kortfiksjon




  • Fireworks: Nine Profane Pieces (1974), også gjeve ut som Fireworks: Nine Stories in Various Disguises og Fireworks


  • The Bloody Chamber (1979)


  • The Bridegroom (1983) (novelle)


  • Black Venus (1985), Saints and Strangers i USA


  • American Ghosts and Old World Wonders (1993)


  • Burning Your Boats (1995)

Diktsamlingar




  • Five Quiet Shouters (1966)


  • Unicorn (1966)


  • Unicorn: The Poetry of Angela Carter (2015)


Dramatikk




  • Come Unto These Yellow Sands: Four Radio Plays (1985)


  • The Curious Room: Plays, Film Scripts and an Opera (1996)


  • The Holy Family Album (1991)



Barnebøker




  • The Donkey Prince (1970), illustrert av Eros Keith


  • Miss Z, the Dark Young Lady (1970), illustrert av Eros Keith


  • Comic and Curious Cats (1979), illustrert av Martin Leman


  • Moonshadow (1982), illustrert av Justin Todd


  • Sea-Cat and Dragon King (2000), illustrert av Eva Tatcheva


Sakprosa




  • The Sadeian Woman and the Ideology of Pornography (1979)


  • Nothing Sacred: Selected Writings (1982)


  • Expletives Deleted: Selected Writings (1992)


  • Shaking a Leg: Collected Journalism and Writing (1997)


Som redaktør




  • Wayward Girls and Wicked Women: An Anthology of Subversive Stories (1986)


  • The Virago Book of Fairy Tales (1990) a.k.a. The Old Wives' Fairy Tale Book


  • The Second Virago Book of Fairy Tales (1992) a.k.a. Strange Things Still Sometimes Happen: Fairy Tales From Around the World (1993)


  • Angela Carter's Book of Fairy Tales (2005) (collects the two Virago Books above)


Som omsetjar




  • The Fairy Tales of Charles Perrault (1977)


  • Sleeping Beauty and Other Favourite Fairy Tales (1982) illustrrert av Michael Foreman (soger av Charles Perrault og to av Leprince de Beaumont)

Filmmanus




  • The Company of Wolves (1984), skrive av Carter med Neil Jordan etter novella med same namn, «Wolf-Alice» og «The Werewolf»


  • The Magic Toyshop (1987) skrive av Carter etter romanen med same namn


Radioteater




  • Vampirella (1976), skrive av Carter og regissert av Glyn Dearman for BBC.


  • Come Unto These Yellow Sands (1979)


  • The Company of Wolves (1980) skrive av Carter etter novella med same namn og regissert av Glyn Dearman for BBC


  • Puss-in-Boots (1982), skrive av Carter etter novella med same namn og regissert av Glyn Dearman for BBC


  • A Self-Made Man (1984)


Fjernsyn




  • The Holy Family Album (1991)


  • Omnibus: Angela Carter's Curious Room (1992)









Kjelder |




  1. ↑ The 50 greatest British writers since 1945. 5. januar 2008. The Times. Henta 2010-03-05.


  2. ↑ Alison Flood (6. desember 2012). «Angela Carter named best ever winner of James Tait Black award». The Guardian. Henta 6. desember 2012. 


  3. ↑ http://www.angelacartersite.co.uk/ Retrieved 5 November 2015.


  4. ↑ http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/5899665/Angela-Carter.html


  5. ↑ «Angela Carter - Biography». The Guardian. 22. juli 2008. Henta 24. juni 2014. 


  6. ↑ http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/5899665/Angela-Carter.html


  7. ↑ Hill, Rosemary (2016-10-22). «The Invention of Angela Carter: A Biography by Edmund Gordon – review». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Henta 2017-09-29. learnt what it is to be a woman and became radicalised. 


  8. ↑ «Book Of A Lifetime: Shaking a Leg, By Angela Carter». The Independent (på engelsk). 2012-02-10. Henta 2017-09-29. 


  9. ↑ Sarah Waters (3 October 2009). «My hero: Angela Carter». The Guardian. Henta 24 June 2014. 


  10. ↑ Michael Dirda, "The Unconventional Life of Angela Carter - prolific author, reluctant feminist," Washington Post, March 8, 2017.


  11. ↑ Clapp, Susannah (29. januar 2006). «The greatest swinger in town». The Guardian (London). Henta 25. april 2010. 



  • Denne artikkelen bygger på «Angela Carter» frå Wikipedia på engelsk, og «Angela Carter» frå Wikipedia på svensk den 8. mars 2018.



Bakgrunnsstoff |




Wikifrasar Engelsk Wikiquote har ei sitatsamling som gjeld: Angela Carter




  • Offisiell nettstad of the Estate of Angela Carter


  • BBC interview (video, 25 June 1991, 25 mins)


  • "Angela Carter remembered" Daily Telegraph 3 May 2010


  • A Conversation with Angela Carter by Anna Katsavos, The Review of Contemporary Fiction, Fall 1994, Vol. 14.3


  • Angela Carter talks about her life and work to Elizabeth Jolley, British Library (audio, 1988, 53 mins)


  • Essay on Colette, Vol. 2 No. 19 · 2 October 1980, London Review of Books by Angela Carter

  • Angela Carter's radio work


  • Angela Carter ved British Library




-

Popular posts from this blog

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

Image
Tidlegare republikkarSkipingar i 1433Kommunar i SchwyzDistrikt i SchwyzNedleggingar i 1798Stader ved Vierwaldstättersee kommunekantonenSchwyzSveitskm²VierwaldstätterseeLauerz Gersau Kommunevåpenet til Gersau Plassering Styresmakter Land   Sveits Kanton kantonen Schwyz Distrikt Gersau Språk tysk Geografi Flatevidd  - kommune 23,70 km² Innbyggjarar  - kommune (desember 2010)    - folketettleik 2 094   88,4 /km² Koordinatar 46°59′0″N 8°31′0″E  Koordinatar: 46°59′0″N 8°31′0″E  Høgd over havet 435 moh Diverse annan informasjon Postnummer 6442 Nettstad: www.gersau.ch Freistaat und Republik Gersau Fristaten og republikken Gersau By-republikk og alliert protektorat i Det gamle sveitsiske eidsforundet ←   ← 1433–1798 1814–1818 →   → Hovudstad Gersau Styreform Republikk Historisk periode Tidleg moderne tid  - Kjøpte fridom frå
Read more

Hestehale Innhaldsliste Hestehale på kvinner | Hestehale på menn | Galleri | Sjå òg |...

Image
Frisyrar frisyrehårhårstrikkhårklemmerøyrethesthovudverkeuropeisk motejobbtreningfletterparykkarungdomsopprørmotkulturmusikararmotorsykkelentusiastarpolitietpolitiskforretningverksemdfiskeflette Hestehale sett bakfrå. Hestehale på ein mannleg indianarleiar. Hestehale er ein frisyre der ein samlar det meste eller alt av langt hår [1] i bakhovudet med ein hårstrikk eller liknande. Avhengig av mote kan det òg vere vanleg å sette opp hestehalen med hårklemmer eller å ha hestehalen hengande på den eine sida av hovudet ved å samle håret ved øyret. Hestehale er ein vanleg frisyre for jenter og for gutar med langt hår. Han har fått namnet sitt etter likskapen med halen på ein hest. For stramme hestehaler kan føre til hårtap, [2] i nokre høve også hovudverk. [3] Innhaldsliste 1 Hestehale på kvinner 2 Hestehale på menn 3 Galleri 4 Sjå òg 5 Bakgrunnsstoff 6 Kjelder Hestehale på kvinner | Ungjente med hestehale som held håret unna ansiktet
Read more

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Image
What happens when the centripetal force is equal and opposite to the centrifugal force? Why is "la Gestapo" feminine? Nested Dynamic SOQL Query How are passwords stolen from companies if they only store hashes? Exposing a company lying about themselves in a tightly knit industry: Is my career at risk on the long run? Can "few" be used as a subject? If so, what is the rule? Why are there no stars visible in cislunar space? categorizing a variable turns it from insignificant to significant Do I need an EFI partition for each 18.04 ubuntu I have on my HD? What are the consequences of changing the number of hours in
Read more