The Ragpicker's Dream Innhaldsliste Komposisjon | Plateomslag | Mottaking | Innhald | Medverkande |...
Album på toppen av VG-listaMusikkalbum frå 2002Mark Knopfler-albumAlbum produserte av Mark KnopflerAlbum produserte av Chuck Ainlay
Mark KnopflerMercury RecordsWarner Bros. RecordsNordaust-EnglandTow LawElliott ErwittAllMusichonky tonkRoger MillerGeordieThatcher
The Ragpicker's Dream Studioalbum av Mark Knopfler | ||
Utgjeve | 30. september 2002 | |
Innspelt | Ocean Way Studios, Nashville, London, januar-juni 2002 | |
Sjanger | Rootsrock, folkrock, blues | |
Lengd | 55:34 | |
Selskap | Mercury, Warner Bros. (USA) | |
Produsent | Mark Knopfler, Chuck Ainlay | |
Mark Knopfler-kronologi | ||
|---|---|---|
A Shot at Glory (2002) | The Ragpicker's Dream | Shangri-La (2004) |
The Ragpicker's Dream er det tredje soloalbumet av den britiske musikaren Mark Knopfler, gjeve ut den 30. september 2002 av Mercury Records internasjonalt, og av Warner Bros. Records i USA.[1] Albumet fekk generelt god kritikk då det kom ut.[2]
Innhaldsliste
1 Komposisjon
2 Plateomslag
3 Mottaking
4 Innhald
5 Medverkande
6 Lister og salstrofé
6.1 Album
6.2 Salstrofé
7 Singlar
7.1 Why Aye Man
8 Kjelder
9 Bakgrunnsstoff
Komposisjon |
Albumet er ei samling av songar skriven frå synspunktet til ein fattig, men verdig omvandrande mann, som kjempar seg gjennom livet med stadige små gleder. Knopfler har gjeve albumet eit folkemusikkpreg, utan at han brukar den akustiske gitaren i for stor grad. Den første songen, «Why Aye Man», vart nytta som kjenningsmelodi for den tredje serien av Auf Wiedersehen, Pet som først gjekk på lufta i 2002. Albumet inneheld mange andre referansar til Nordaust-England, som landsbyen Tow Law på «Hill Farmer's Blues».[1]
Plateomslag |
Plateomslaget syner eit svartkvittbilete av ein mann og ei kvinne som dansar på kjøkenet. Bilete vart teken av Elliott Erwitt og heiter «Spain, Valencia, 1952, Robert and Mary Frank».[3] Biletet er òg nytta som omslaget på to romanar: The Marriage Artist av Andrew Winer (2010, Henry Holt & Company) og Ancient Light av John Banville (2012, Viking).[4]
Mottaking |
| Meldingar | |
|---|---|
| Samla karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| Metacritic | 62/100 [2] |
| Karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| AllMusic | |
| Rolling Stone | |
I meldinga si for AllMusic gav Hal Horowitz albumet tre av fem stjerner og kalla albumet «eit behagleg, fint og ofte inspirert album som med sin liketil sjarm er best etter fleire gjennomlyttingar».[1] Horowitz skreiv vidare:
| « | Dei mest minneverdige riffa som dreiv dei mest radiovenlege songane til Dire Straits er byta ut med ein meir landleg stil, og gjer dette til eit perfekt album på ein regnfull sundagsmorgon. Som med sideprosjektet Notting Hillbillies er det ikkje heilt akustisk, men det er likevel lagt vekt på akustisk akkompagnement til dei hovudsakleg balladeprega songane. I staden for dei tradisjonelle soloane, vever Knopfler inn dei slangeliknande gitartonane mellom tekstlinjene. Dette skapar ein spent, skarp kvalitet i sjølv dei mest idylliske songane.[1] | » |
Horowitz erkjenner breidda og allsidigheita i musikken til Knopfler på albumet: atomsfæren på «Hill Farmer's Blues» og «Fare Thee Well Northumberland», den uakkompagnerte folk/bluesen på «Marbletown», den «svingande rytmen» på den skumle «You Don't Know You're Born», den halvraske «Coyote», den autentiske honky tonk-svingen på «Daddy's Gone to Knoxville», og den Roger Miller-aktige «Quality Shoe». Horowitz blinkar seg ut tittelsporet, som han skildrar som «ein hyllest til amerikansk roots-musikk som han alltid har beundra».[1]
Innhald |
Alle songar er skrivne av Mark Knopfler[1].
| # | Tittel | Lengd | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | «Why Aye Man» | 6:14 | |||||||
| 2. | «Devil Baby» | 4:05 | |||||||
| 3. | «Hill Farmer's Blues» | 3:45 | |||||||
| 4. | «A Place Where We Used to Live» | 4:34 | |||||||
| 5. | «Quality Shoe» | 3:56 | |||||||
| 6. | «Fare Thee Well Northumberland» | 6:29 | |||||||
| 7. | «Marbletown» | 3:33 | |||||||
| 8. | «You Don't Know You're Born» | 5:20 | |||||||
| 9. | «Coyote» | 5:56 | |||||||
| 10. | «The Ragpicker's Dream» | 4:20 | |||||||
| 11. | «Daddy's Gone to Knoxville» | 2:48 | |||||||
| 12. | «Old Pigweed» | 4:34 | |||||||
| 55:34 | |||||||||
- Bonusplate (var berre tilgjengeleg i Storbritannia og Canada)
| # | Tittel | Lengd | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | «Why Aye Man» (Konsertopptak frå Shepherds Bush Empire, London, 23. juli 2002) | 6:48 | |||||||
| 2. | «Quality Shoe» (Konsertopptak frå Shepherds Bush Empire, London, 23. juli 2002) | 4:01 | |||||||
| 3. | «Sailing to Philadelphia» (Konsertopptak frå Massey Hall, Toronto, 3. mai 2001) | 7:18 | |||||||
| 4. | «Brothers in Arms» (Konsertopptak frå Massey Hall, Toronto, 3. mai 2001) | 9:03 | |||||||
| 5. | «Why Aye Man» (videospor) | 6:48 | |||||||
| 33:58 | |||||||||
Medverkande |
- Musikk
Mark Knopfler – vokal, gitarar
Richard Bennett – gitarar- Jim Cox – piano, Hammondorgel
Guy Fletcher – klaverinstrument, korvokal (8)
Glenn Worf – bass
Chad Cromwell – trommer- Glen Duncan – fiolin (11)
Paul Franklin – pedal steelgitar (3,5,10)
Mike Henderson – munnspel (6)
Jimmy Nail – korvokal (1)
Tim Healy – korvokal (1)
- Production
- Mark Knopfler – produsent
Chuck Ainlay – produsent, lydteknikar, miksing- John Saylor – lydteknikar
- Jon Bailey – lydteknikar
- Jake Jackson – lydteknikar
- Tony Cousins – mastering
- Stephen Walker – fotoregi
- Neil Kellerhouse – fotoregi, design
- Elliot Erwitt – fotografi (framside)
- Ken Sharp – fotografi
- North Bank Fred – fotografi (tog)[6]
Lister og salstrofé |
Album |
| Liste (2002) | Plassering |
|---|---|
Australia | 45 |
Austerrike | 9 |
Belgia | 4 |
| Canada | 18 |
| Tsjekkia | 66 |
Danmark | 7 |
Nederland | 2 |
Finland | 7 |
Frankrike | 4 |
Tyskland | 4 |
Ungarn | 41 |
| Island | 5 |
Italia | 5 |
New Zealand | 8 |
Noreg | 1 |
Polen | 14 |
Portugal | 8 |
| Slovenia | 12 |
Spania | 2 |
Sverige | 5 |
| Sveits | 5 |
UK Album Chart | 7 |
US Billboard 200 | 38 |
Salstrofé |
| Organisasjon | Nivå | Dato |
|---|---|---|
| BPI – UK | Sølv | 11. oktober 2002 |
| IFPI – Sveits | Gull | 2002 |
| SNEP – Frankrike | Gull | 11. juni 2003 |
Singlar |
Why Aye Man |
Why Aye Man av Mark Knopfler | ||
Utgjeve | 16. september 2002 | |
«Why Aye Man» var den første singelen frå albumet, gjeven ut i september 2002 av Mercury Records i fire CD-versjonar: promosingelen med to versjoanr av spor 1, som var ein 3:56 lang radioversjon (Mercury WHYCJ1), ein singel med spor 1 og 2 (Mercury 0639072), ei singel med por 1–3 (Mercury 063913-2), og ein Maxi-singelversjon med spor 1–4 (Mercury 0639082).[7]
Why Aye Man vart nytta som kjenningsmelodi for den tredje sesongen av Auf Wiedersehen, Pet i 2002, og teksten er basert på det same grunnlaget som den opphavlege serien var basert på - ein Geordie-handelsmann under Thatcher-pra, som reiste utanlands for å få seg arbeid i Tyskland.[8]
- Innhald
| # | Tittel | Lengd | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | «Why Aye Man» | 6:11 | |||||||
| 2. | «Small Potatoes» | 3:11 | |||||||
| 3. | «So Far Away» (Konsertalbum i Shepherds Bush Empire i London, 23. juli 2002) | 4:40 | |||||||
| 4. | «Speedway at Nazareth» (Konsertalbum ved Massey Hall i Toronto, 3. mai 2001) | 7:54 | |||||||
| 21:56 | |||||||||
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «The Ragpicker's Dream» frå Wikipedia på engelsk, den 20. januar 2015.
Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
↑ 1,01,11,21,31,41,51,6 Horowitz, Hal. «The Ragpicker's Dream». AllMusic. Henta 20. januar 2015.
↑ 2,02,1 «The Ragpicker's Dream». Metacritic. Henta 20. januar 2015.
↑ «Elliot Erwin 1952». Magnum Photos. Henta 20. januar 2015.
↑ «Different Book, Same Cover: Andrew Winer’s The Marriage Artist». OpinionLess. Henta 20. januar 2015.
↑ «The Ragpicker's Dream». Rolling Stone. Henta 20. januar 2015.
↑ The Ragpicker's Dream (booklet). Mark Knopfler. Burbank, California: Warner Bros. Records. 2002. s. 7. 948318-2.
↑ «Why Aye Man». Discogs. Henta 20. januar 2015.
↑ «Lyrics Why Aye Man, Single: Mark Knopfler». Henta 24. januar 2015.
Bakgrunnsstoff |
The Ragpicker's Dream på den offisielle heimesida til Mark Knopfler
Føregangar Sea Change Beck | Toppen av VG-lista Mark Knopfler 2 veker, veke 41–42, 2002 | Etterfylgjar Kelner! Odd Børretzen/Lars Martin Myhre |
Mark Knopfler | |
|---|---|
| Studioalbum | Golden Heart · Sailing to Philadelphia · The Ragpicker's Dream · Shangri-La · Kill to Get Crimson · Get Lucky · Privateering |
| Filmmusikk | Local Hero · Cal · Comfort and Joy · The Princess Bride · Last Exit to Brooklyn · Wag the Dog · Metroland · A Shot at Glory |
| Samarbeid | Missing...Presumed Having a Good Time (med the Notting Hillbillies) · Neck and Neck (med Chet Atkins) · All the Roadrunning (med Emmylou Harris) · Real Live Roadrunning (med Emmylou Harris) |
| Samlealbum | Screenplaying · Private Investigations: The Best of Dire Straits & Mark Knopfler |
| Singlar og EPar | «Darling Pretty» · «Cannibals» · «Rüdiger» · «What It Is» · «Sailing to Philadelphia» · «Silvertown Blues» · «Why Aye Man» · «Boom, Like That» · The Trawlerman's Song (EP) · One Take Radio Sessions (EP) · «True Love Will Never Fade» · «Punish the Monkey» · «Border Reiver» · «Remembrance Day» |
| Videoar | A Night in London · Real Live Roadrunning (med Emmylou Harris) |
| Bandpersonell | Richard Bennett · Jim Cox · Chad Cromwell · Danny Cummings · Phil Cunningham · Stuart Duncan · Guy Fletcher · Paul Franklin · Mike Henderson · John McCusker · Michael McGoldrick · Tim O'Brien · Matt Rollings · Ian Thomas · Geraint Watkins · Glenn Worf |
| Tilknytte artiklar | Diskografien til Mark Knopfler · Brewers Droop · Dire Straits · The Notting Hillbillies · British Grove Studios |
|