Ottone in villa Innhaldsliste Roller | Oversikt | Kjelder | Navigasjonsmeny"17 Maggio 1713,...
Operaer av Antonio VivaldiMusikk i 1713Operaer frå 1700-talet
RVoperaAntonio VivaldilibrettoDomenico LalliVicenzaRoma i antikkenCarlo PallavicinoKeisar ClaudiusOthoMonteverdiHändel
Ottone in villa RV 729 Opera av Antonio Vivaldi | ||
| Sjanger | Opera | |
|---|---|---|
| Periode | Barokken | |
| Komponert | 21. april 1713 | |
| Første framføring | 17. mai 1713 | |
| Typisk lengd | 163:16 | |
| Tekst av | Domenico Lalli | |
Ottone in villa (RV 729) er ein opera i tre akter av Antonio Vivaldi til ein italiensk libretto av Domenico Lalli (psevdonymet til Sebastiano Biancardi). Det var den første operaen til Vivaldi og hadde premiere 17. mai 1713 ved Teatro delle Grazie i Vicenza.[1] Det hyrdelege dramet til Lalli er sett til Roma i antikken og vart rekna som ei tilpassing av den satiriske librettoen til Francesco Maria Piccioli for operaen til Carlo Pallavicino Messalina (1679). Lalli endra fleire av rollene i librettoen til Piccioli. Valeria Messalina var ein ny karakter, Cleonilla. Keisar Claudius vart ein annan romersk keisar, Otho (Ottone), som alt hadde vore hovudrolla i Monteverdi-operaen L'incoronazione di Poppea (1642) og i Händel sin Agrippina (1709).[2]
Innhaldsliste
1 Roller
2 Oversikt
3 Kjelder
3.1 Fotnotar
Roller |
| Rolle | Røyst | Premierebesetning, 17. mai 1713 |
|---|---|---|
| Cleonilla | sopran | Anna Maria Giusti "La Romanina" [3] |
| Ottone | kontraalt | Diana Vico |
| Caio Silio | sopran kastrat | Bartolomeo Bartoli |
| Decio | tenor | Gaetano Mossi |
| Tullia | sopran | Margherita Fazzoli |
Oversikt |
Den romerske keisaren Ottone er forelska i Cleonilla, som ikkje klarar å motstå å flørte med dei to unge romarane Ostilio og Caio. Ostilio er i røynda ei kvinne, Tullia, som kler seg ut fordi ho er forelska i Caio. Ho har planar om å drepe Cleonilla på grunn av sjalusi, men ho prøver først å overtale ho frå å gå inn i eit forhold med Caio. Caio ser møtet og mistolkar det som eit romantisk møte. Han åtvarar Ottone, som kommanderer han til å drepe Ostilio. Før han set i verk ordren, viser Ostilio seg for han som Tullia. Cleonilla hevdar ho har visst dette heile vegen for å forsone Ottone. Han trur på ho og operaen endar med eit bryllaup mellom Tullia og Caio.
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Ottone in villa» frå Wikipedia på engelsk, den 20. juli 2010.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Casaglia, Gherardo, "17 Maggio 1713, Mercoledì", Almanacco Amadeus,
- Folena, Gianfranco og Arnaldi, Girolamo, Storia della cultura veneta, Vol. 5, pt. 1, N. Pozza, 1976.
- Ketterer, Robert C., Ancient Rome in Early Opera, University of Illinois Press, 2008. ISBN 0252033787
- Strohm, Reinhard, Essays on Handel og Italian opera, Cambridge University Press Archive, 1985. ISBN 0521264286
- Vasta, Stephen Francis, "Records: Vivaldi: Ottone in Villa", Opera News, november 1998.
Fotnotar |
↑ Casaglia ("17 Maggio 1713, Mercoledì"). Merk at dei fleste kjeldene oppgjev premierestaden som Teatro delle Grazie, medan Strohm (1985, s.141) oppgjer Teatro Nuovo di Piazza. Det er mykje forvirring kring namna på teatera i Vicenza. Først vart Teatro delle Grazie kalla Nuovo Teatro delle Grazie og eksisterte samstundes med Teatro di Piazza. I følgje Folena og Arnaldi (1976, s. 295), vart Teatro delle Grazie bygd på same staden som Teatro delle Garzerie som brende ned i 1683.
↑ Ketterer (2008, s. 61-62)
↑ Premierebesetning frå Strohm (1985, s.141). Sjå òg Casaglia.
|
