Noreg i etterkrigstida Referansar | NavigasjonsmenyRegjeringa.no om E. Gerhardsens første regjeringOm E....


SpråkvaskNorsk historie etter tidsrom


andre verdskrigenStortingsvalet i 1945det nasjonalsosialistiske TysklandsokkupasjonNasjonal SamlingVidkun QuislingDet norske Arbeidarpartietstortingsvalet 1965ei koalisjonsregjeringPer Borten.Einar GerhardsenMarshallhjelpavelferdsstat.arbeidsledighetenHusmorsyrketindustrilandaprimær-sekundærnæringenesysselsette





Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.


Osebergskipet.png


Etterkrigstida er nemninga på tidsperioda etter andre verdskrigen. Noreg, så vel som dei fleste andre land i Europa og Nord-Amerika, opplevde store endringar av politisk, kulturell og økonomisk art i denne perioden.


Stortingsvalet i 1945 markerte tilbakekomsten til det parlamentariske demokratiet etter det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon og marionettregjeringa til Nasjonal Samling ved Vidkun Quisling. Valresultatet gav Det norske Arbeidarpartiet majoritet i Stortinget, ein majoritet partiet heldt på fram til stortingsvalet 1965, då dei borgarlege partia danna ei koalisjonsregjering under leiing av Per Borten.[1][2] Ap-statsministeren Einar Gerhardsen var den leiande skikkelsen i rikspolitisk samanheng i denne perioden, og har vorte omtalt som landsfader.


Marshallhjelpa og handelssamband med USA var med på å skapa grobotn for ein enorm økonomisk vekst. Middelklassa voks, og del fattige sokk betrakteleg som følgje av Visjonane til arbeidarpartiet om ein heldekkende velferdsstat. Som elles i Europa sokk arbeidsledigheten, og velstanden auka. Husmorsyrket var høgt akta, og få land hadde større del hjemmeværende mødrer. I 1960 var heile 55 prosent av alle vaksne kvinner husmødre på heltid.[3][4] Som i dei fleste industrilanda sokk sysselsette i primær- og sekundærnæringene i takt med økinga av sysselsette innan tenestenæringa.[5] Som følgje av politiske vedtak om maksimal arbeidstid, og effektivisering innan primær- og sekundærnæringer, søkk mengder timeverk per person i etterkrigstida.[6]



Referansar |




  1. Regjeringa.no om E. Gerhardsens første regjering


  2. Om E. Gerhardsens andre regjering


  3. Statistisk sentralbyrå om folketeljinga i 1960


  4. Statistisk sentralbyrå – Ressursside om arbeidsfordeling i Noreg


  5. Statistisk sentralbyrå - Sysselsette personar etter næring 1900-1969


  6. Statistisk sentralbyrå - Arbeidstida redusert med ein tredel etter krigen



  • Denne artikkelen bygger på «Norge i etterkrigstida» frå Wikipedia på bokmål, den 2. juli 2018.







Popular posts from this blog

Gersau Kjelder | Navigasjonsmeny46°59′0″N 8°31′0″E46°59′0″N...

What is the “three and three hundred thousand syndrome”?Who wrote the book Arena?What five creatures were...

Are all UTXOs locked by an address spent in a transaction?UTXO all sent to change address?Signing...